ROSENKRANS

Rosenkransen er en bønneform som har utviklet seg innenfor Vesterlandenes katolske kirke, mens Østkirken har en noenlunde tilsvarende, men enklere form i Jesus-bønnen. Til rosenkransen hører en levende tro, og som bønneform krever den evnen til stillhet og dvelende ettertanke. Den passer overhodet ikke for mennesker som befinner seg i religiøs uro og bare er fortvilet søkende. Rosenkransens vesen ligger tydelig i at Herrens selv skal komme til syne innenfor rammen av hans mors liv. Tyve hendelser (mysterier) i Jesu liv skal vi meditere over slik de ble sett og oppfattet av Guds mor Maria.

Bønnen skal føre oss inn i et stille, skjult land, der vi kan gå inn og falle til ro. Bilder og følelser må først bli bearbeidet, men på et senere tidspunkt vil vi kunne komme inn i et billedløst mørke der Gud venter på oss på en ny måte. Fingrene følger perlene, de muntlige bønnene går i sin egen rytme, du holdes i bønn. Men innenfor det hele hersker Guds enkle nærvær. Den tyske mystiker Meister Eckhart sier dette på sin dristige måte: "Gud virker uten midler og bilder. Jo mer fri du er for bilder, desto mer mottagelig er du for hans innvirkning. Jo mer du er vendt innover og glemmer det ytre, desto nærmere er du ham."

Mye kan altså skje innenfor en rytmisk, gjentatt bønn. I rosenkransbønnen velger vi en god sittestilling, overlater oss til en naturlig rytme: fingrene som glir langs perleraden, de muntlige bønnene som beveger oss i sin gjentagelsesrytme, tankene som streifer de dypeste trossannheter og så slipper dem igjen - en slags søken langsetter en åndelig vei. Vi kan bli beroliget, samlet, få en følelse av nærvær. Den hellige Augustin sier et sted: "Fred er den ro som strømmer ut av orden." Rosenkransbønnen kan gi en slags legemlig-åndelig orden som lar denne freden strømme ut. I en travel hverdag kan det oppstå ro og balanse. Vi har så lett for å lure oss selv når vi ønsker å be fritt og impulsivt, uten noe system. Før vi vet ordet av det, er vi blitt adspredt i tankene. Trangen til å gjøre noe i stedet for å søke Gud, blir nærmest uimotståelig. Så kutter vi ut etter en liten stund. Rosenkransen holder oss imidlertid fast i bønn: en åndelig orden som også fanger inn kroppen og gir oss det religiøse pusterommet vi trenger.

I st. Olav kirke er det felles rosenkrans på Norsk på hverdager kl. 10.25, i tillegg er det ofte på andre språk. 

 

Bilde hefte rosenkrans.JPG