Olavsorgelet - fasade, galleri og fargesetting

Olavsorgelets fasade og det nye galleriet er helhetlig

utformet av orgelkomiteens egen arkitekt,

Tor-Magnus Horten, i samarbeid med orgelbygger

og eksperter innen kirkekunst, kunsthistorie

og kulturminnevern. Biskopens målsetting om

«et musikalsk liv som er en domkirke verdig», har gitt oss et større instrument

– musikalsk tilpasset kirkerommet, og et utvidet galleri for nødvendig

plass til både orgel, kor og andre musikere.

Fra arkitekt H. E. Schirmers utgangspunkt i 185

6 har St. Olav domkirkes

interiør blitt endret flere ganger, blant annet i 1956, 1976 og 1997. Kirken

er ikke fredet etter kulturminneloven, men har likevel store kulturminneverdier

det er viktig å ta vare på. Fagkyndig kartlegging av historiske fotografier,

beskrivelser og tegninger, har sikret gjennomtenkte og historisk

forankrede valg, og har vært førende for både form og farge. Det er også

gjennomført fysiske fargeprøver av kirkerommets ulike bygningsdeler for

best mulig tilpasning av fargepalletten til både dagens uttrykk i kirkerommet

og en eventuell tilbakeføring

til opprinnelig fargesetting.

Målet har vært å løfte frem kirkerommets opprinnelige karakter og berike

det med detaljer og fargetoner i tråd med den nygotiske stilen. Spissbuer,

kløverblad-ornamenter (tre- og fir-pass), profilerte glattkantlister, samt

staff- og hulkilprofiler, er nøye utformet for å skape en harmonisk balanse

mellom estetikk, tradisjon og moderne sikkerhetskrav. Den grønne fargesettingen

gir orgelet og galleriet en distinkt karakter i kirkerommet, uten

å stjele oppmerksomheten fra korpartiet.

Orgelfasaden har et klart visuelt slektskap til domkirkens sidealtere med

intrikate ornamenter og forgylte gesimser. Fasaden er kronet med Korset,

flankert av økser, og de røde detaljene hinter til Olavs martyrium. Galleribrystningen

har sentrale nisjer for domkirkens våpenskjold og skulpturer

for kirkemusikkens helgener Sta. Cecilia og St. Gregor.

Himlingen under galleriet er smykket med en Olavsrose i en oktogon, og

forteller sammen med Jerusalemskorset historien om selve oppstandelsen

og den hellige Olavs betydning for vår nasjon.

Olavsorgelets fasade og galleri har en tydelig historisk forankring, men er

samtidig tilpasset dagens bruk, formelle krav og teknologiske muligheter i

materialer og utførelse.

Den nye situasjonen markerer tyd

elig kirkemusikkens betydning i St. Olav

domkirke, og understøtter sannelig «et musikalsk liv som er en domkirke

verdig».