Menighetens historie 

Etter den katolske kirkes gjenkomst til Norge etter reformasjonen, ble det først etablert en katolsk menighet i Christiania (Oslo). Det var St. Olav menighet som ble opprettet i 1843, og som dermed er den eldste katolske menigheten i Norge.

 

I 1842 døpte pastor Gottfried I. Montz (tysk prest da stasjonert i Stockholm) et barn av den franske konsul i Christiania. Senere samme år sendte byens 60 katolikker, alle utlendinger, en søknad til kong Karl Johan av Norge og Sverige om å få opprette en egen menighet. Søknaden ble innvilget ved kongelig resolusjon av

6. mars 1843, hvoretter den apostoliske vikar i Stockholm,

msgr. Jacob Lorenz Studach, utnevnte pastor Montz til

sogneprest i Christiania.

 

 

Den første katolske gudstjeneste i menigheten ble feiret Palmesøndag 16. april i et provisorisk kapell i en bygård på hjørnet av Youngsgaten og Storgaten. To år senere ble den såkalte dissenterloven vedtatt, som med visse unntak garanterte religionsfrihet.

 

Den 24. august 1856 ble St. Olavskirken innviet av msgr. Studach. Kirken ble dog først konsekrert i 1896. Siden 1953 har St. Olavs kirke hatt rang som domkirke for Oslo katolske bispedømme. (kilde: katolsk.no)

ST. OLAV KATOLSKE

DOMKIRKEMENIGHET